Historie

Postkort: Olsok på Sætersgård 1938. Tynset Foto.

Postkort: Olsok på Sætersgård 1938. Tynset Foto.

Olsokstevnene på Sætersgård

31. august 1890 holdt Bjørnstjerne Bjørnson politisk foredrag på Sætersgaard. Det var det største folkemøte som til da var holdt i Østerdalen. Denne talen var ifølge «10 årsskriftet for Olsokfester på Sætersgaard» av Emil O. Jesnæs, starten på de mange Olsokstevnene på Sætersgaard. Disse stevnene ble holdt nesten årvisst fra 1912 til1934. Lemkloppa, eller låvebrua ble brukt som talerstol, og siden ble denne kalt for ”Bjørnsontrappa”. Talerstolen ble siden benyttet av mange ”fræmragende mæn” som holdt tale til store forsamlinger, blant andre statsminister Otto Bahr Halvorsen (1921) og Johan Falkberget.

Stevnene på Sætersgaard kunne samle mellom 300 og 500 mennesker. De ble nasjonalt godt kjent og flere ganger kringkastet med direkte overføring i radio. Bred pressedekning, både nasjonalt og internasjonalt viser hvor populær disse stevnene ble.

”Enkelte synes kanske, at det er for meget; men det uttrykker dog bedst festens aandelige betydning og geraader selve dalens folk til ære. Østerdalsfolket vil kanske sikkert også i fremtiden være trofast i sin kjærlighet til sagaen og det nasjonalliv”, skriver Jesnæs i beretningen i 1922.

Det kommer også fram av tidsskriftet at det var Olava Sæter som egentlig hadde ideen til olsokfestene som alltid åpnet med allsang ”Hellig Olav sto ved fjorden”. I påfølgende taler sto alltid Olav den Helliges livssyn, om ”at arbeide i og leve i tro, haab og kjærlighet”, sterkt.

Kombinasjonen av Sæters interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene. ”Fra protestantisk hold kan det kanske indvendes, at der over disse Olsokfester er en viss katolsk farve og at de bærer et visst katolsk præg. Men det maa dog ikke glemmes at Hellig Olav med sit blod beseglet kristendommens innførelse i Norge”, skriver Jesnæs videre. Yngre krefter i den norske kirke og skole jobbet på denne tida for å få gjenopptatt Olsok som ”den norske kirkes og det norske folks største kirkelige og borgelige fest og frigjørelsesdag. I virkeligheten burde Olavsdagen vært festligholdt med samme varme og begeistring som 17. mai – særlig i vore kirker og aller mest Hellig Olavs Kristkirke i Nidaros”. Det hadde sikkert vagt begeistring hos disse om de hadde fått opplevd feiringen av Olavsdagene på 2000-tallet.

I 1941 og 1942 ble stevnene på Sætersgaard holdt nærmest i regi av Nasjonal Samling. Begge årene var Vidkun Qusling hovedtaler. I 1944 var det Erling Bjørnsons tur, Bjørnstjerne Bjørnsons sønn. Fra talerstolen på Sætersgård hevdet han at dersom hans far, Bjørnstjerne Bjørnson, hadde stått der da, ville også han ha vært nasjonalsosialist. Ivar Sæter var for øvrig en stor beundrer av Bjørnson som han ble godt kjent med, blant annet fra opphold i Roma.

Ivar Sæters forfatterskap
Fra debuten i 1896 til 1942 utga Ivar Sæter mer enn 30 bøker i forskjellige sjangre. Det omfattet fem diktsamlinger, ni fortellinger og romaner, ett skuespill, åtte biografier, seks bygdebøker og fire andre større sakprosautgivelser. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: Stor-Elvdal og Tolga i Østerdalen, Folldal, Krødsherad i Buskerud, Gjerdrum på Romerike og Målselv i Troms. I 2014 var det 150 år siden Ivar Sæter ble født.

 

Fra Olsokavisa 2013, side 4
Skrevet av Ingrid Eide